|
|
|
Reisebrev 2: Inverness, Lochness og Fort Augustus |
|
|
Skrevet av Marit
|
|
Thursday 10. July 2003 |
Allerede nå, etter knapt en uke, merker en at langturseilere får en helt spesiell kontakt. Det er nok med et vindror i hekken, gummibåt på dekk eller oppkast på letrekket. Begrepet å være i samme båt har fått en hel ny dimensjon.
Skottland
Da vi endelig hadde nådd Skottland, og kommet til første marina, følte vi oss litt verdensvante. Vi hadde krysset Nordsjøen og hadde utført en bragd. Vi var ikke alene. De norske båtene lå på rad og rekke og tok i mot oss.
Robinson Crusoe
Vi endte opp med en Hero 114 ved siden av oss. Den bar navnet Hildring, og rommet et ektepar med datter og svigersønn. Skipperen på skuta kom som rett ut av historien om Robinson Crusoe. Frisørbesøk har nok ikke stått som fast utgiftspost i de senere år...
En lun og god kar, med en forkjærlighet for båttypen Hero som til og med Frode kan misunne ham. Han kunne fortelle at han selv hadde innredet flere båter av typen som i sin tid kom som halvfabrikat. Mannen kunne fortelle at han i tillegg til Hildring, hadde en Hero 101 som egentlig stod hans hjerte nærmest.
Frode smilte stolt og fortalte at Petrell en gang var kåret til peneste selvbyggerbåt. Heroentusiasten kunne kvittere med at han kjente litt av historien til Petrell, og kunne fortelle at den faktisk hadde blitt brukt som utstillingsbåt i sin tid.
Vi seilte derfra med nesen i sky.
Caledonia
Første natt i Caledonia var forbi. Harald reiste hjem, og vi var alene for første gang på turen. Den første utfordringen var å reise i slusene alene. Slusen ble fylt opp av ikke mindre enn tre norske båter. Når strømmen av vannet rommer slusen, kan det være tungt å holde båten rolig. Det ble tunge tak og såre hender, men vi kom oss gjennom og var klar for å seile i høyden.
Vi holdt følge med de andre fra slusen, og kjørte i kolonne gjennom kanalen. Det var uvant å ha utsikt fra seilbåten. Vi kunne se elvene renne under oss og ble utrolig fascinert av den frodige naturen.
Rydding ombord
Petrell bar preg av at vi reiste litt i hurten og sturten fra Bergen. Alt fløt, og turen over Nordsjøen hadde spredd alt litt til. Løsningen ble å legge til kai og ta en ryddeøkt. Så til alle dere som var rystet over pakkingen vår i Bergen. Nå er alt så mye bedre!
Nessie og firkløver
Vi gledet oss til Lochness. Vi hadde hørt om den verdenskjente sjøormen Nessie, men det viste seg at det var annet å bekymre seg for. Da vi så Lochness ligge foran oss, grå og disig, skjønte vi a t dette ville bli en lang dag.
I fem timer stod Marit ved roret, vinden rett i mot, regnet pisket, og horisonten var visket bort av regn og tåke. Det positive var at vi fikk prøvd ut radaren, og at den medbragte firkløveren smakte ekstra godt.
Frode brukte timene til å rydde, og fore skipperen med godsaker. "No skulle Emil'n sett oss. Firkløver midt på en mandag!"
Flere sluser
Våte og kalde kom vi til en nydelig liten perle i enden av Lochness. Flere båter lå i foten av de siste slusene som skulle føre oss gjennom Caledonia. Her var det en hel liten landsby langs slusene. Koselige butikker, puber og kafeer. Vi bestemte oss for å ligge her en dag og slappe av.
Vi fikk hengt klærne til tørk, og for første gang på turen fant vi frem bøkene. Endelig var det tid til å kjenne litt etter. Nå var turen blitt en realitet. Oppbruddet, alle timene med forberedelser. Det var dette vi var i gang med.
Jo, det kjennes bra.
Frode og Marit |
|
|
Reisebrev 
