|
|
|
Reisebrev 4: Storbyturister i Belfast |
|
|
Skrevet av Marit
|
|
Friday 01. August 2003 |
Etter en rolig morgen og deilig britisk frokost, kom vi oss av gårde sørover mot Irland. Med minimalt erfaring og bare et ferskt båtførerbevis i lommen, er det noe begrenset hva jeg kan bidra med når det gjelder navigering.
Kveldsskole i navigering
Etter kvelder over kartet, og en tålmodig Frode som læremester, har jeg etter hvert satt opp kurser, laget waypoint å navigere etter, og matet GPS'en med opplysningene. Til og med misvisningene er kommet med etter hvert.
Jeg tror jeg kan si at det er en ny tidsregning - før og etter GPS. Når kursene er satt ut og plottet inn på GPSen kan den til enhver tid fortelle deg hvor du er, hvor langt du har igjen, forventet klokkeslett for ankomst og hvilke kurs du skal styre. Det eneste kravet den setter, er at du kaster et blikk på den i ny og ne og gjør som du får beskjed om.
Når du kommer i havn, kommer den med et lite pip som forteller at du er vel fremme, og at den har gjort jobben sin. Den er nesten for god til å være sann. Den er så lett å venne seg til, at det kan bli katastrofalt om du ikke har backup, nemlig navigeringsferdigheter på den gode gamle måten.
Carrickfergus og intervjuer...
Når det er sagt, kan jeg fortelle at jeg fikk satt opp kursen til Belfast, og det velkjente pipet kom når vi holdt på med innseilingen til havnen. Vinden som hadde herjet med oss dagen før hadde lagt seg, og det vesle som var igjen av den, blåste oss midt i fleisen. Det endte opp med at vi måtte dra jernet for å komme oss frem.
Vi la oss i Carrickfergus, en nydelig marina 13 km nord for Belfast. For å bevege oss rundt på marinaen, må vi stadig snakke inn i små kamera for å fortelle hvor vi har tenkt oss. Her blir vi passet godt på.
Storbyturister
I dag skulle vi være storbyturister. Etter å ha løpt etter bussen, i god gammel stil, kom vi oss innover mot sentrum av Belfast. Vi merket tidlig spor etter uroligheter. De fleste etasjer som lå på bakkenivå, var dekket av store blikkplater. Mange hus hadde knuste ruter, og en kirke vi kjørte forbi, var utbrent og sort av sot og aske.
Vi hadde sett for oss en by ødelagt av årtier med kamper og konflikter. Det som møtte oss da vi kom til sentrum, kunne vært en hvilken som helst by i Europa. Vi bet oss faktisk merke i hvor ryddig og velstelt den var. Riktignok var byen preget av beboernes behov for å markere sitt område. Store skilt og flagg markerte hele tiden hvilke bydel vi befant oss i.
Vi fikk tak i et oversiktskart, hengte kameraet rundt halsen, og gjorde som de fleste turister. Ruslet rundt, kikket i butikker, besøkte byens severdigheter og hadde en fin dag i Belfast.
Og, ja, Jarle. Vi HAR kjøpt fluestang til deg!
Dublin neste
I morgen går turen videre til Dublin. Vi smører en stor matpakke, og regner med å ta turen i et stort javs!
Ha det godt der hjemme! Vi tenker på dere!
Klemmer fra oss i Irland |
|
|
Reisebrev 
