|
|
|
Reisebrev 12: I sambaen og fotballens hjemland |
|
|
Skrevet av Frode
|
|
Saturday 10. January 2004 |
Vi kom til Brasil og trodde at alle enten skulle danse eller spille fotball i gatene. Eller var det slik vi ønsket at det skulle være? Vi bruker to dager på å sjekke båt og mannskap inn Brasil og Fortaleza. Vi må innom fem kontorer på fem forskjellige steder, og svare på de samme gode spørsmålene om bredde, høyde, og hvor mange likkister eller pc-er vi har med.
Vi har lagt oss til i en flott marina, etter hva en kan forvente på dette kontinentet. Vi ligger i tilknytning til et fem-stjerners hotell og kan benytte oss av alle fasiliteter det har å tilby. Det være seg bassenget som er blitt en meget god "venn". Om morgenen kan en bare kvelve seg uti til en forfriskende dukkert i 30'C.
Ellers så går de første dagene med til å vaske ned båten og diverse vedlikehold. Vi trasker også rundt i byen for å gjøre oss litt kjent, men det er ikke helt tiden for det nå like før jul. De fleste butikker har et karaokeanlegg som står på full guffe, som enten sender ut reklame eller musikk. Dette iblandet fløyting og bråk fra biler gjør at hodene våre holder på å eksplodere i bråket det lager.
Så langt har vi verken funnet sambaen eller fotballen. Kun et gigantisk førjulskaos. Brasil er for de fleste et fattig land med priser som er billige for europerere, En dyr middag kan koste 70,- nok pr person, men det er ikke noe problem for 3-4 å spise middag for samme prisen.
Dagen som ho mor skal komme nærmer seg, men han far synes nok tiden kunne gått litt raskere nå. Men noen timer forsinket og med kr 3000,- i overlast ankommer hun tilslutt. Da bærer det inn på hotell for allemann. Her er det aircondition og alle fasiliteter som finnes i et hjem på land. Om bord i båten har vi våknet som kokte hummere i sekstiden om morgenen. Med solen stekende mot skutesiden blir det raskt opp mot 40'C i køya. Vi har sklidd av lakenet for å komme oss opp på dekk for å få litt mer luft under nesen.
Selv om vi hadde fått pinnekjøtt ville vi prøve å få med oss litt Brasiliansk julefeiring. Vi tinga bord ute ved bassenget. På menyen stod Brasiliansk julebuffet, kalkun, svinekjøtt, baccalao etc.. Vi hygget oss i selskap med gutta fra Redbull, Eivind, Steinar og Håkon. Men når oppgjørets time kom, var dette ikke bare enkelt for brasilianerne. Etter en kjapp time med Frode's portugisisk-kunnskaper var alle fornøyde, i hvert fall vi. Vi rundet av julekvelden med å åpne gaver vi hadde fått. Brev og bilder hjemmefra er en sikker vinner, selv nå i dagens e-mail vrimmel.
Frod'n hadde omsider fått kjøpt seg et brukt surfebrett og i romjulen skulle dette innvies. Det kan vel sies at jeg ikke er født med brett under beina. Det endte med mye padling, sår mage og mye svelging av dårlig saltvann. Men det er et stilig brett…
Vi hadde to gode valg for nyttårsaften. Det ene var noe tilsvarende julaften med påfølgende konsert av de største latinostjernene eksempelvis Ivete Sangalo. Det var dekket bord til 7000 mennesker. Vi fant ut at det var litt for stivt for oss. Vi hadde derfor et bord på en strandrestaurant hvor vi fikk med oss hvordan den "vanlige" brasillianer feirer nyttår. Hele familier og vennegjenger hadde bord, stoler, mat og drikke med seg ned på stranden. Det en får da, er en kjempe strandfest som strekker seg så langt øyet ser, og med jevne mellomrom finnes det scener hvor musikken strømmer ut. Det skulle vise seg at sambaen uteble også her. Vi har senere fått vite at de ikke spiller noe særlig med samba på disse kanter, men en annen stil som vi etter hvert har lært oss å like.
På en av våre utflukter stiftet vi bekjentskap med guiden Harley, som nok ikke kunne skille helt mellom jobb og forlystelse. Det var nok ikke fritt for at han hadde hatt besøk en og annen nattestund på sine rundreiser.
På en annen tredagers tur ble det spyling i alle ender et døgn, mens mor og far delte byrdene gikk Marit klar. Hun syntes det bare var dårlig timing av oss å drive med sånt når vi var på tur.
Nå er det bare noen dager til de gamle skal hjem. Vi har flyttet tilbake i båten, og de inn på hotellet vi ligger ved. Vi trodde det skulle bli litt lite søvn nå når vi ikke har temperert rom mer, men at første natten nesten skulle bli uten noe søvn hadde vi ikke trodd. Det begynte som forventet med god varme i piggen rundt de 35'C.
Etter å ha lagt og svettet ut noen timer, begynte det så smått å regne og vi må stenge luken for at det ikke skal bli for vått i køyen. Så fort det letter litt, åpner vi luken igjen. Dette foregår en stund, inntil vi kommer på den gode ideen å slå opp en paraply (ja vi har en med selv om det betyr ulykke) over luken. Kanskje vi da får litt luft inn samtidig, tenker vi fornøyde. Det fungerer fin-fint det, så lenge det bare duskregner ute. Men det skal jo ikke det i tropene...
Snart høljer det og vannet spruter inn under paraplyen så den må vekk. Den pelmes opp på dekk. Marit tar tak i takluken som ligger flatt på dekk og løfter igjen luken. Men det har lagt seg vann inni den og et par liter friskt vann finner snart veien via henne, ned på meg og ned i køyen. Nå er den ikke lenger våt av svette, vi kan bade!
Vi kravler oss bak i salongen, det er snart lyst og enda varmere så vi besvimer noen timer før vi skal ut og kjøpe oss vifter som kan kjøle oss ned.
Hilsen Marit og Frode. |
|
|
Reisebrev 
