|
|
|
Reisebrev nr 3 fra Antarktisturen |
|
|
Skrevet av Frode
|
|
Friday 04. February 2005 |
Som sikkert mange har fått med seg så ble turen i Antarktis avbrutt brått og brutalt. Under en vandring iland falt Stephen gjennom en snobro og ned i en bresprekk og omkom. Vårt første møte med land i Antarktis var Melchior Islands. Snø og is dekket det meste av øyene, kun på lavvann kunne vi gå på steingrunn. Jeg og Chris var ute på jolletur og vi fant en vik med endel sel som låg og solte seg. Vi snek oss innpå for å ta noen bilder, de nærmeste selene snudde seg raskt mot oss og flekket tenner og litt irritert over å ha blitt forstyrret. Det var et par Leopard sel, rovdyr som lett river i stykker gummibaten og ifjor angrep en dykker med et fatalt utfall. Vi trakk oss rolig men raskt unna.
Vi traff Miss Molly, et søsterskip av Magic Dragon. Vi hadde en dag med fotografering og filming av båtene. Vi var heldige og fant et isfjell som vi kunne leke med. Vi plasserte faktisk begge båtene inne i fjellet. De fleste ankringsplassene som det er fjell eller stein rundt er normalt invadert av pingvinkolonier og Argentinske eller Chilenske baser. Det er hovedsaklig Gentoopingviner men innslag av Chinstrap. Pingviner er noen underlige dyr. De vagger avgårde på land mens de suser rundt i vannet. De lager et forferdelig leven og lukten er ikke til å unngå. Vi tilbrakte timevis i og omkring koloniene. Det var tiden for klekking så vi så kyllinger i alle størrelser og varianter. I Waterpoint bay er det en Chilensk base som vi ble invitert rundt på. De gjor ikke annet enn vedlikehold, og tilbringer 3 mnd der hvert år representert med flyvåpen og marine. Det var også noen Argentinske baser som ikke var bemannet og vi kikket rundt på disse også. Minner om gamle turlagshytter, gjerne med en litt mindre hytte et stykke unna, dette som sikkerhet i tilfelle brann. Om en oppholder seg sør for Sør Shetland øyene er været ganske stabilt. Vi hadde påskevær alle dager bortsett fra en. Det kunne ikke vært bedre. Når vi flyttet oss rundt var det som oftest hval, pingviner, sel eller diverse fugler å kikke på. Isbreer som velter seg ut i sjøen og store og små isfjell i alle varianter.
Vi kom så langt sør som 65 02', innløpet til Lemair channel. Det var helt pakket med is og skulle en ønske å seile lenger sør måtte en seilt ut i åpent hav. Her møtte vi også våres første spekkhuggere med sine gigantiske ryggfinner. Vi feiret 65 sør med champange. Alle andre på båten hadde nå vært pa 80 nord i 2003. Det er ikke mange som Stephen som har tatt båten sin til slike ytterligheter, så vi feiret litt ekstra i Port Lockroy den kvelden. Port Lockroy er en gammel britisk hvalstasjon og forskningsbase, men blir idag drevet som et museum. Det er faktisk ganskebra og en kan sende postkort herfra. Populært stopp blandt de forskjellige cruiseskipene. Det var i Port Lockroy ulykken intraff og derfra seilte vi direkte til Falklandsøyene via King George Island, Sør Shetland. Opplevelsene vi hadde inntil ulykken var utelukkende strålende. Vi hadde et fantastisk vær, masse dyreliv og omgivelsene var utrolig spektakulære. Vi gikk bare rundt og smilte og om muligheten byr seg senere en gang vi jeg nok ta turen tilbake. Du finner mange bilder fra turen på Magic-Dragon sine sider. |
|
|